Ordsp 3,27-28:
«Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt.
Si ikke til din neste: Gå din vei, kom igjen i morgen.»
En svensk helsesøster med ansvar for et stort distrikt ville nettopp skru på radioen for å høre andakten tidlig en morgen. Da så hun gjennom vinduet at det kom en finsk frue med den lille gutten sin. Hun visste hva det gjaldt. Gutten hadde et sår på foten og nå ville mammaen ha byttet bandasje, før hun gikk til sitt arbeid og gutten på skolen.
Helsesøsteren, som jeg kjenner godt og vet er et varmt og omsorgsfullt menneske, ble litt irritert. «Aldri kan jeg få en fredelig stund,» tenkte hun. «Nå får jeg ikke høre andakten i radioen i dag heller.» Hun skulle til å reise seg for å gå dem i møte og be dem komme tilbake en annen gang. Men av en aller annen grunn grep hun Bibelen, som lå på bordet ved siden av henne, og slo den opp. Hennes øyne falt på et par vers i Ordspråkene hvor det står: «Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt. Si ikke til din neste: Gå din vei, kom igjen i morgen.»Helsesøsteren har masser av humor og godt humør og synes det var en festlig påminnelse fra Herren. Hun gikk de to smilende i møte og bandasjen ble byttet.
Selvfølgelig trenger vi tid for oss selv. Vi har lov å beskytte oss når kravene blir for store. Men akkurat i denne situasjonen var det nok nødvendig at det ble gjort en liten ekstra innsats. Og denne gangen var det et bibelavsnitt som fortalte hva som skulle gjøres.
Men ellers? Mange av oss har for dårlig tid til å utføre de enkle kjærlighetsgjerningene, enten det gjelder på jobben eller i privatlivet. Den finske kvinnen kjente til at helsesøsteren var kristen. Hun forsto sikkert også at hun trengte seg på for tidlig og utenfor kontortid. Men kanskje var det denne lille kjærlighetsgjerningen som nettopp da var det aller beste vitnesbyrdet om Kristus og hans kjærlighet.
- Av: Edin Løvås, hentet fra kristen.no -
