Historien om de tre trærne

Det var en gang tre små trær som stod ved en fjelltopp og drømte om hva de skulle bli når de ble store. Det første lille treet så opp mot stjernene som blinket som diamanter over dem. "Jeg ønsker å romme en vidunderlig skatt", sa det. "Jeg ønsker å bli dekket med gull og fylt med edelstener. Jeg vil være den vakreste skattekisten i verden!"

Det andre lille treet så på en liten bekk som klukket forbi på sin veg mot havet. "Jeg ønsker å bli et stødig seilskip", sa det. "Jeg ønsker å reise over veldige hav og bære mektige konger. Jeg vil være det største og beste skipet i verden!"

Det tredje treet så ned i dalen under dem der travle menn og kvinner arbeidet i den travle byen. "Jeg ønsker ikke å forlate dette fjellet i det hele tatt", sa det. "Jeg ønsker å bli så stort at når folk stopper for å se på meg, så vil de løfte blikket mot himmelen og tenke på Gud. Jeg vil bli det høyeste treet i verden!"

Årene gikk. Det regnet, solen skinte, og de små trærne vokste seg store.

En dag kom tre tømmerhoggere opp gjennom lia. Den første tømmerhoggeren så på det første treet og sa: "Dette treet er vakkert. Det passer perfekt for meg." Han svingte den skinnende øksa, og det første treet falt.

"Nå skal jeg bli til en vakker kiste", tenkte det første treet. "Jeg skal romme en vidunderlig skatt."

Den andre tømmerhoggeren så på det andre treet og sa: "Dette treet er sterkt. Det passer perfekt for meg." Han svingte den skinnende øksa, og det andre treet falt.

"Nå skal jeg seile på veldige hav", tenkte det andre treet. "Jeg skal bli et kongelig skip!"

Det tredje treet kjente hjertet briste da den siste tømmerhoggeren så bort på det. Det stod der så rett og høyt og pekte modig mot himmelen. Men den tredje tømmerhoggeren løftet ikke engang blikket. "Hvilket tre som helst duger for meg", mumlet han. Han svingte den skinnende øksa, og det tredje treet falt.

Det første treet jublet da tømmerhoggeren tok det med til en tømmermann, men den travle tømmermannen tenkte ikke på skattekister. I stedet formet de slitte arbeidsnevene hans en kasse for dyrefôr. Det en gang så vakre treet ble ikke dekket med gull eller fylt med en skatter. Det ble dekket av sagmugg og fylt med høy til sulte husdyr.

Det andre treet smilte da tømmerhoggeren tok det med til et skipsbyggeri, men det ble ikke arbeidet på noe mektig seilskip den dagen. I stedet ble det en gang så sterke treet hamret og saget på til det ble en enkel fiskebåt, for liten og for svak til å seile på havet, eller til og med på ei elv. Det ble tatt med til en liten innsjø. Hver dag måtte det bringe last på last med død, stinkende fisk inn til land.

Det tredje treet ble forvirret da tømmerhoggeren kuttet det opp i sterke bjelker og la det på et trelastlager. "Hva skjedde?", tenkte det en gang så høye treet. "Alt jeg ønsket var å stå ved fjelltoppen og peke mot Gud."

Mange, mange dager og netter gikk. Trærne glemte nesten drømmene sine. Men en natt strålte gyllent stjernelys ned på det første treet da en ung kvinne la sitt nyfødte barn i fôrkassen. "Jeg skulle ønske jeg kunne lage en vugge til ham", sa mannen hennes. Moren klemte hånden hans og smilte idet lyset fra stjernene skinte på det myke og stødige tømmeret. "Denne krybben er vakker", sa hun. Med ett visste det første treet at det rommet den største skatten i verden.

En kveld krøp en trøtt vandringsmann og hans venner sammen oppi den gamle fiskebåten. Vandringsmannen sovnet, og det andre treet seilte stille ut på innsjøen. Snart blåste det opp til en tordenstorm som kastet dem hit og dit. Det lille treet skalv. Det visste at det ikke hadde kraft til å bære så mange mennesker trygt gjennom vinden og regnet. Den trøtte mannen våknet. Han stod opp, rakte ut hånden og sa: "Stille! Vær rolig!". Stormen sluttet like fort som den hadde kommet. Med ett visste det andre treet at det bar himmelens og jordens konge.

En fredag morgen ble det tredje treet forskrekket da det plutselig ble hentet fram fra den glemte plankehaugen. Det rykket til da bjelkene ble båret gjennom en sint og skrikende folkemengde. Det skalv da soldater naglet en manns hender og føtter fast til det. Treet følte seg stygt, ekkelt og ondt. Men søndag morgen, da sola kom opp og jorden skalv under det, visste treet at Guds kjærlighet hadde forandret alt.

Den hadde gjort det første treet vakkert.

Den hadde gjort det andre treet sterkt.

Og hver gang folk tenkte på det tredje treet, tenkte de på Gud. Det var bedre enn å være det høyeste treet i verden.

Neste gang du føler seg deprimert for du ikke fikk det du ville, vær trofast og glad for Gud tenker på noe bedre å gi deg!

På din måte eller på Guds måte?

Salmene 25:9:

Han lar de hjelpeløse ferdes rett og lærer dem sin vei.

Det finnes en historie om en dame som jobbet som dørselger. Hver gang hun kom til et kryss, kastet hun en pinne i luften. Der hvor pinnen pekte mot, i den retningen gikk hun. En dag var det en mann som observerte henne, mens hun kastet pinnen i luften; en, to, tre ganger. 

Så spurte han: "Hvorfor gjør du dette?" Og hun svarte: "Med denne pinnen lar jeg Gud vise meg hvilken vei jeg skal ta." Han så spørrende på henne, og sier videre: "Men, hvorfor kaster du den tre ganger?" Da sier hun: "Fordi de to første gangene viste han meg feil retning."

Kan dette høres kjent ut? Når du ikke liker retningen som Gud gir deg, ber du mens du venter at Gud skifter mening og sier det du ønsker å høre? 

Jesus sa: "Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i Ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingenting gjøre." (Joh15:5)

 Du bærer bare frukt om du holder det "tilkoblet" til Kristus. Som sevjen renner fra vintreet til grenene, slik strømmer hans makt mot deg og gjennom deg, for deretter oåvirke andre områder i livet ditt. 

Som det står i salmene; "Han lar de hjelpløse ferdes rett og lærer dem sin vei."

Gud vil vise deg hva som er "korrekt" om du søker Han. Det finnes egentlig bare to måter å gjøre ting på; på ditt vis eller Hans. Hvis du er lei av å gjøre ting på din måte, be Gud om at han viser deg hvordan gjøre etter hans vilje.

Kom hjem!

Lukas 15.32:

Men nå ma vi holde fest og være glade. 

For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.

Sakte tok du avstand fra alle

og ingen savnet deg, det gjorde vondt.

Så følte du deg langt hjemmefra 

og valgte å ikke komme hjem.

Du var lett bytte for fiendne dine

som lurte deg til å følge dem.

Og når du nå går med bøyet hode,

lengter du etter dagene da du var med Ham.

Du er en sau i Herrens saueflokk,

din gjeter ønsker at du kommer tilbake i dag!

Kom som den bortkomne kom hjem,

når han var kommet langt bort fra sin far.

Kom hjem i dag!

Du tilbringer mange dager med kamp i tankene,

du vet ikke om det er mulig å komme tilbake.

Du føler deg avvist fordi du har syndet,

og at du ikke kan ta imot tilgivelse.

Du trenger ikke  å tvile på Faderens store kjærlighet,

Han som aldri har latt være å elske deg og vente.

Han har klart en plass ved bordet,

han venter på deg, ikke vent lenger nå.

---------------------------------------------------------

Johannes Åpenbaring 3.20:

Se jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, 

vil jeg gå innt il ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

---------------------------------------------------------