Det var en gang tre små trær som stod ved en fjelltopp og drømte om hva de skulle bli når de ble store. Det første lille treet så opp mot stjernene som blinket som diamanter over dem. "Jeg ønsker å romme en vidunderlig skatt", sa det. "Jeg ønsker å bli dekket med gull og fylt med edelstener. Jeg vil være den vakreste skattekisten i verden!"
Det andre lille treet så på en liten bekk som klukket forbi på sin veg mot havet. "Jeg ønsker å bli et stødig seilskip", sa det. "Jeg ønsker å reise over veldige hav og bære mektige konger. Jeg vil være det største og beste skipet i verden!"
Det tredje treet så ned i dalen under dem der travle menn og kvinner arbeidet i den travle byen. "Jeg ønsker ikke å forlate dette fjellet i det hele tatt", sa det. "Jeg ønsker å bli så stort at når folk stopper for å se på meg, så vil de løfte blikket mot himmelen og tenke på Gud. Jeg vil bli det høyeste treet i verden!"
Årene gikk. Det regnet, solen skinte, og de små trærne vokste seg store.
En dag kom tre tømmerhoggere opp gjennom lia. Den første tømmerhoggeren så på det første treet og sa: "Dette treet er vakkert. Det passer perfekt for meg." Han svingte den skinnende øksa, og det første treet falt.
"Nå skal jeg bli til en vakker kiste", tenkte det første treet. "Jeg skal romme en vidunderlig skatt."
Den andre tømmerhoggeren så på det andre treet og sa: "Dette treet er sterkt. Det passer perfekt for meg." Han svingte den skinnende øksa, og det andre treet falt.
"Nå skal jeg seile på veldige hav", tenkte det andre treet. "Jeg skal bli et kongelig skip!"
Det tredje treet kjente hjertet briste da den siste tømmerhoggeren så bort på det. Det stod der så rett og høyt og pekte modig mot himmelen. Men den tredje tømmerhoggeren løftet ikke engang blikket. "Hvilket tre som helst duger for meg", mumlet han. Han svingte den skinnende øksa, og det tredje treet falt.
Det første treet jublet da tømmerhoggeren tok det med til en tømmermann, men den travle tømmermannen tenkte ikke på skattekister. I stedet formet de slitte arbeidsnevene hans en kasse for dyrefôr. Det en gang så vakre treet ble ikke dekket med gull eller fylt med en skatter. Det ble dekket av sagmugg og fylt med høy til sulte husdyr.
Det andre treet smilte da tømmerhoggeren tok det med til et skipsbyggeri, men det ble ikke arbeidet på noe mektig seilskip den dagen. I stedet ble det en gang så sterke treet hamret og saget på til det ble en enkel fiskebåt, for liten og for svak til å seile på havet, eller til og med på ei elv. Det ble tatt med til en liten innsjø. Hver dag måtte det bringe last på last med død, stinkende fisk inn til land.
Det tredje treet ble forvirret da tømmerhoggeren kuttet det opp i sterke bjelker og la det på et trelastlager. "Hva skjedde?", tenkte det en gang så høye treet. "Alt jeg ønsket var å stå ved fjelltoppen og peke mot Gud."
Mange, mange dager og netter gikk. Trærne glemte nesten drømmene sine. Men en natt strålte gyllent stjernelys ned på det første treet da en ung kvinne la sitt nyfødte barn i fôrkassen. "Jeg skulle ønske jeg kunne lage en vugge til ham", sa mannen hennes. Moren klemte hånden hans og smilte idet lyset fra stjernene skinte på det myke og stødige tømmeret. "Denne krybben er vakker", sa hun. Med ett visste det første treet at det rommet den største skatten i verden.
En kveld krøp en trøtt vandringsmann og hans venner sammen oppi den gamle fiskebåten. Vandringsmannen sovnet, og det andre treet seilte stille ut på innsjøen. Snart blåste det opp til en tordenstorm som kastet dem hit og dit. Det lille treet skalv. Det visste at det ikke hadde kraft til å bære så mange mennesker trygt gjennom vinden og regnet. Den trøtte mannen våknet. Han stod opp, rakte ut hånden og sa: "Stille! Vær rolig!". Stormen sluttet like fort som den hadde kommet. Med ett visste det andre treet at det bar himmelens og jordens konge.
En fredag morgen ble det tredje treet forskrekket da det plutselig ble hentet fram fra den glemte plankehaugen. Det rykket til da bjelkene ble båret gjennom en sint og skrikende folkemengde. Det skalv da soldater naglet en manns hender og føtter fast til det. Treet følte seg stygt, ekkelt og ondt. Men søndag morgen, da sola kom opp og jorden skalv under det, visste treet at Guds kjærlighet hadde forandret alt.
Den hadde gjort det første treet vakkert.
Den hadde gjort det andre treet sterkt.
Og hver gang folk tenkte på det tredje treet, tenkte de på Gud. Det var bedre enn å være det høyeste treet i verden.
Neste gang du føler seg deprimert for du ikke fikk det du ville, vær trofast og glad for Gud tenker på noe bedre å gi deg!
